Det engasjerende med dette kartet, og ruta, er at absolutt hele området er flatt eller med små trappetrinn mot dal, og det meste er omdannet til myr eller bekk etter denne sommern's regn. For meg som liker å gå fra post til post uten kompass, var det lenge som å gå i blinde fra 64 til 61. Etter å ha plassert posten noenlunde i huet +/-150 meter begynte jeg å lese nøyere mot terrenget. Jeg var nær ved å gi opp da terrenget satt og løsningen var enkel. På vei dit på raskeste måte, havna jeg i en flytemyr, den andre i år og den andre på mange år. En påminnelse om at det gjelder å ikke bli for kjepphøy, selv om sjansen for å forsvinne for godt er liten på myrene i Nordmarka. Denne gangen var det med småtrær rundt enkelt å hale seg opp, ellers måtte jeg jeg tenkt på teknikkene fra Bear Grylls-eller ringt nødtelefon.
Rart med Maridalten; alt fra motorveiposter til virkelig engasjerende - hvis man velger min innfallsvinkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar